Neste morgen leste jeg gjennom dem og begynte på nytt.
Det andre brevet var kortere.
Jeg innrømmet at jeg hadde unngått viktige samtaler, og spurte hvordan et første skritt kunne se ut for å vise at hun kunne stole på meg.
Jeg sendte det først etter at Claire hadde sagt at hun var villig til å lese det.
Så ventet jeg.
Det neste møtet vårt fant sted på en liten kafé.
Claire hadde med seg en kalender.
Vi snakket om praktiske avtaler, ble enige om å søke profesjonell hjelp med de formelle spørsmålene og planla en forsiktig første introduksjon som passet inn i tvillingenes rutiner.
Det skulle ikke være noen overraskelsesbesøk, ingen løfter gitt på deres vegne og ingen krav om at de skulle kalle meg noe de ennå ikke forsto betydningen av.
Første gang jeg møtte dem, var Ben mer interessert i glidelåsen på jakken min enn i navnet
Comments